Da ex-makker Marcia utvidet arbeidsfelt fra Norden til Europa, antok hun det ble bedre tid til bridgespilling. Den gang ei, og snarere tvert om. Med adresse Milano 1 uke pr. måned, ble makkerskapet pauset påsken-25. Alternativet var å spille sammen der hun var, så vi fløy for en kort uke sammen i Milano. Takket være Sofies hjelp med sitt europeiske nettverk, ble jeg koblet til Zaira, som ga info om klubber i nærheten av vår sentrale air-bnb leilighet i Milano. Etter ankomst, utpakking og mat, t-banet vi til vår lokale «spillebule», for en «italiensk» spillekveld.















I et stort, lyst lokale var 20 bord rigget for turnering, og bak en lav skillevegg sto ytterligere ca 20 bord klare for spille-opplæring. Der ble det raskt «stappfullt». I vår avdeling ble det kun 13 bord. Ved færre enn 20 bord, spilles 2 spill i runden, N/S sitter stille , Ø/V flytter til neste bord, og ferdigspilte spill sendes til forrige bord. Vi hadde flaks som satte oss N/S da vi kom, og kunne bli sittende resten av kvelden. Det trengte vi, for det var nok å bli forvirret av!!



Bridgematen(boksen) var på italiensk, og når øst og vest på italiensk ser likt ut, ble mine feil noteringer godmodig korrigert. Når jeg sa eller tastet 2 for lite på motpartens spill, som de bekreftet, men som pga språkmisforståelserviste seg å være feil, osv, ..alt i et rasende (italiensk) tempo, tok det litt tid før vi ble komfortable. Vi merket oss noe sydlandsk temperatur; en hissigpropp som skjelte ut makkers feilretur tilbake så jeg fikk kontrakten, et eksotisk innslag på en annerledes bridgekveld.







Artig var det at vi lett merket motspillernes spille/melde-ferdigheter, og «peilet inn» det beste motspillsparet vi møtte, Asti og Mandelli som de eneste i lokalet som meldte en slem, (mot oss, typisk! ), og vant suverent med 69,97 %. Selv kom vi på 24 plassen av 26, fornøyd med ikke å bli sist, etter en givende bridgekveld som ga mersmak, men kan bli litt dyr i lengden!

Det siste bildet viser laget som kom på 25.plass





Hanne G