Historien om Nesodden Bridgeklubb


DET HISTORISKE BAKTEPPET

(Følgende er i hovedsak hentet fra jubileumsskriftet laget til klubbens 50 års jubileum i 2007)

Bridgeinteressen i Norge har aldri vært så stor som under andre verdenskrig. Det hadde sine naturlige årsaker. Det var nemlig ikke så mye annet å finne på i fritiden. TV og Internett var ikke oppfunnet, radioen hadde tyskerne tatt, idrett og kinobesøk var boikottet og andre organiserte aktiviteter var forbudt. Men av en eller annen uforklarlig grunn fikk bridgeklubbene fortsette sin virksomhet, og de trakk til seg stadig flere spillere. Det var således svært mange bridgespillere i aktivitet også de nærmeste årene etter krigen.

Nesodden Boligbyggelag er også en sentral del av det historiske bakteppet for dannelsen av klubben vår. Det var nemlig stor boligmangel i Oslo etter 5 år praktisk talt uten boligbygging. Da Boligbyggelaget kom opp med ”flotte boliger på Tangenåsen” på 50- tallet, var det mange Oslofamilier i etableringsfasen som overvant skepsisen til å flytte på landet, og slo seg ned på Tangen.

Tangensenteret
Det hele startet i "innvandrermiljøet" på Tangenåsen

EN INNFLYTTERKLUBB

Disse innflytterne var stort sett unge familier med småbarn på lasset eller i fruens mage. Det var derfor naturlig og praktisk og legge fritidsaktivitetene til nærmiljøet. Bridgespillerne blant innflytterne syntes nok det var for store avstander til de allerede etablerte klubbene Berger, Jaer, Fjellstrand og Fagerstrand. De sendte derfor ut en melding om at de ønsket å starte en ny bridgeklubb, og interessen var stor nok til at denne så dagens lys i april 1957. Navnet ble, etter avstemming på stiftelsesmøte, Tangenåsen Bridgeklubb, og Svein Sutterud ble valgt til formann.

Han forteller at de var 5 bord i starten, og at nivået var ujevnt. - Ja, det var både erfarne spillere og nybegynnere, men få hadde spilt turneringsbridge tidligere, og det kunne skape problemer, husker Sutterud. Vi måtte rett som det var dra hjem til enkelte og avbryte kaffekosen for å få fullført flerkveldsturneringer. Vi hadde nemlig spillere som trodde de kunne dukke opp bare når det passet dem!

Svein Sutterud
Svein Sutterud ble klubbens første formann

Jeg husker tilbake på de første spillekveldene som lyspunkter i tilværelsen, men det er ikke til å underslå at det var en del kjefting. Det gjaldt særlig blant ektepar som spilte sammen, og der mannen var ”verdensmesteren”. Madamen som passet i stedet for å melde 3 grand med 9 stikk, mottok klare og høylydte meldinger.

En av klubbens virkelig markerte veteraner, Knut Olsson, startet med bridge allerede i 1943, som 18- åring, og kom med i klubben vår helt fra starten av. Han forteller at ca 70 % spilte Vienna i starten, resten holdt på ”gamle gode Culbertson”. Knut er fortsatt aktiv i klubben og har hele tiden vært trofast mot Vienna.

Knut Olsson
Knut Olsson har spilt bridge i snart 80 år

INTEGRERINGEN

Bridgen førte ikke bare innflytterne på Tangen sammen, men hjalp også til med å integrere dem i det gamle Nesodden-samfunnet. Helt fra starten av ble nemlig klubben invitert til å delta i Nesoddenmesterskapet, og på Båt-bridgen var også alle hjertelig til stede.

Svein Sutterud kan fortelle at det var stor prestisje knyttet til Nesoddmesterskapet, som dengang ikke var åpent. Det var en stor ære å bli uttatt til representere klubben der.

Ja, klubbmesterskapet vårt var samtidig uttaking til NM, noe vi sto hardt på. Ett år fikk vi inn en toppspiller i klubben, som ikke hadde spilt klubbmesterskapet. Noen mente at han likevel måtte med, da det var viktig at klubben stilte med det ”beste laget”. Det skapte den første store krangelen i klubben, men styret sto hardt på at det ikke ville ta plassen fra et kvalifisert par – og slik ble det.

I 1958 skiftet klubben navn til Nesoddtangen Bridgeklubb. I 1980 ble Berger Bridgeklubb oppløst, og da medlemmene derfra gikk over til vår klubb, skiftet den igjen navn til Nesodden Bridgeklubb – som vi heter i dag.

OPP- OG NEDTURER

Klubben startet altså med ca 5 bord på sitt spillested i Tangen Terrasse i 1957. I 1961 ble spillingen flyttet til Barnehagen i Blomsterveien, der medlemmene trivdes godt. Antall bord var nå oppe i 7-8, og det var god orden i klubben.

Da Per Løkke ble medlem i klubben, fikk den tilbud om å leie lokaler i hans restaurant, ”Pers”, noe som skjedde i 1964. I årene som kom ble det imidlertid mye flytting. Mens Pers ble pusset opp, foregikk spillingen både i Samfunnshuset og i Boligbyggelagets lokaler i Blåbærstien.

En liten historie fra Stein Schrøder om Per Løkke:

Høylydt prating om spillene rundt bordene har irritert mange til alle tider. I dag er reaksjonene på dette nokså milde i klubben vår. Men Per Løkke var ”selvutnevnt vaktmester” på dette feltet. Ble det snakket så han hørte det – og mannen hadde god hørsel - gikk han bort til det aktuelle bord og ga følgende beskjed med høy stemme: - HOLD KJEFT! Det hjalp.

På slutten av 60-tallet var imidlertid aktiviteten på et lavmål. Jan Elton, Helge Myhren og Pål Mathisen tok da på begynnelsen av 1970-tallet initiativet til å få opp aktiviteten igjen under navnet Nesodden Bridgeklubb. Trioen sto for driften av klubben på hele 70-tallet. Klubbene Berger, Jaer, Fjellstrand og Fagerstrand hadde ukentlige spilledager, mens Tangenåsen Bridgeklubb, som sagt, lå langt nede. De fleste av spillerne fra Berger Bridgeklubb var de som dannet grunnlaget for den nye given i Nesodden Bridgeklubb.

Pål Mathisen
Pål Mathisen sto, sammen med Helge Myren og Jan Elton, sentralt i revitaliseringen av klubben på 70-tallet

Helt fra dannelsen av klubben gikk styret (Elton, Myhren og Mathisen) inn for at Jaer, Fjellstrand og Fagerstrand skulle gå inn under vår paraply. På slutten av 70-tallet fikk vi flere Fjellstrand-par og noen par fra Fagerstrand, før begge klubbene etter hvert så at grunnlaget ikke var stort nok til å drive videre. Jaer gikk imot alle forsøk på fusjonering med Nesodden BK. Mest av praktiske årsaker, var begrunnelsen. Nesodden Bridgeklubb hadde tirsdag som spilledag og spillestedene varierte mellom restauranten Pers, Samfunnshuset og i korte perioder i sentrumshuset i Blåbærstien.

Klubben rekrutterte mange juniorspillere som hadde gått sine første kurs på ungdomssenteret på Skoklefall. Per Lunde var ildsjel og den som sto for det meste av kursvirksomheten med Pål Mathisen som frekvent ”foreleser”. På det meste var det fire bord med juniorer i klubben. Blant disse var det Geir Holt, Atle Hjort-Larsen og Bjørn Helgeby som hevdet seg best, ikke bare i klubben men også i nasjonale turneringer.

På klubbkveldene ble det spilt barometer så ofte det lot seg gjøre. Tidligere var denne spilleformen bare brukt i Nesoddmesterskapet. Oppmøtet på klubbkveldene var i størrelsesorden 10-12 bord med 14 bord som maksimum. I 1977, 78 og 79 arrangerte Nesodden BK en større turnering i Samfunnshuset. Deltakerantallet lå på rundt 50 par, men dessverre med svært dårlig deltakelse fra klubbene på Nesodden. Ett av årene turneringen ble arrangert hadde vi bare to nesoddpar, mens de øvrige 52 kom fra fjern og nær. Det ble gitt gode tilbakemeldinger på turneringen, som ble arrangert ”nonprofit” og med svært god premiering.

De beste spillerne i klubben på 70-tallet var Bjørn Bratlie, Tormod Andersen, Kåre Bjerke, Ivar Nome Nilsen, Roar Larsen, Lorang Larsen, Helge Myhren, Jan Elton, Geir Holt, Bjørn Helgeby, Atle Hjort-Larsen og Pål Mathisen. Om det var flyttinger, regelpraktisering eller andre forhold som var årsak til nedturen for klubben utover 80-tallet, er det ingen som vil mene noe om. Det er imidlertid et faktum at antall bord gikk nedover. Kjell Lillestøl ledet klubben fra 1983-85. Deretter ble det drevet på en relativt uformell basis, stort sett med spilling på ” Pers”, til oppturen igjen kom i overgangen mellom 80-og 90-tallet.

Kåre Bjerke
Kåre Bjerke
Roar Larsen
Roar Larsen

En annerledes ”regelhistorie” fra Knut Olsson:

Det var vel i 80-årene at bankingen under bordet var på sitt verste. Jeg spilte med broder Bjørn, som også plutselig begynte å banke. Motparten spurte hva det skulle bety, og jeg svarte som sant var, at jeg var i tvil, men jeg tror han ber meg hente en kopp kaffe hvis jeg blir blindemann. Men han banket jo to ganger, påpekte motparten - litt bryskt. Ja, svarte jeg. Han ba meg ta med en sukkerbit også.

Etter perioden på Pers gikk så ferden til Paviljongen i 1988 og Idrettshuset på Berger i 1990, før vi slo oss ned på vårt nåværende spillested – kantina på Nesodden VGS - i 2001.

FRA 4 TIL 20 BORD

Når oppmøtet var som dårligst, hendte det nok at det bare var 3-4 bord på klubbkveldene, men i begynnelsen på 90-tallet startet en ny opptur. Det var antakelig flere faktorer som spilte sammen om det. Eivind Fjordheim (1990-92) og deretter Ove Tautra (1993-2000) kom inn som leder av klubben, og fikk orden på styrearbeidet.

Knut Olsson startet opp med sine bridgeturer til Hirtshals og Kiel. Jappetiden var forbi, og folk flest kom ned på jorda igjen. Det var nybegynnerkurs i bridge på TV, og Lillebjørn Nilsen kom med sin nybegynnerbok. Uansett, det gikk framover. Men det store oppslutningsspranget har kommet de aller siste årene under Per Watz sitt lederskap, noe ikke minst utviklingen i medlemstallet viser:

  • 2001: 47 medl.
  • 2002: 57 medl.
  • 2003: 63 medl.
  • 2004: 84 medl.
  • 2005: 85 medl.
  • 2006: 113 medl.
  • 2007: 121 medl.

Denne satsingen førte til at Nesodden Bridgeklubb gikk inn i jubileumsåret som Norges nest største - og en av de mest aktive - bridgeklubber.

Per Watz
Per Watz overtok som leder i 2001 og har vært hoveddrivkraften bak klubbens vekst og fremgang

Nybegynnerkurs

Det første nybegynnerkurset ble avholdt i 2001, da klubben også fikk til ”Bridge valgfag” ved Nesodden VGS. Drivkraften bak tiltakene var da, som i de kommende årene, Helge Tengesdal. Deltakelsen på kursene har stort sett vært god med en topp i 2006 på 46 påmeldte. Deltakerne fikk i kurstiden gratismedlemskap i klubben, og etter fullført kurs ble det opprettet egen ”Nybegynnerpulje” på spillekveldene. I 2005 ble det første oppfølgingskurset – litt viderekommende – avholdt, også det i regi av Helge Tengesdal.

I de senere år har henholdsvis Per Watz, Stein Schrøder, Nico Keilman og Ane Haaland stått for bridgekursene i tillegg til et antall frivillige hjelpere. Kursene avsluttes med at kursistene spiller på klubbkveldene.

Kurskveld i 2007
Fra en kurskveld i 2007

Bulletinen

Per Watz startet også i 2001 opp med en ”informasjonsavis” til medlemmene under navnet ”Bulletinen”. Den første tiden var både format og innhold relativt beskjedent, men det dro på seg etter hvert som dataregistrering og mailutsendinger ble hverdagskost. I dag kommer den fast på mail hver tirsdag før spillingen om kvelden med referat fra forrige spillekveld og annen aktuell informasjon.

Egen internettside

Forsøk på å etablere en egen hjemmeside på Internett ble tatt opp i 2003. Heldigvis kom Øivind Adde raskt inn i dette prosjektet. Takket være ham fikk Nesodden Bridgeklubb – i følge en rekke eksterne tilbakemeldinger - en av Bridge-Norges fineste hjemmesider.

Turneringer og mesterskap

Kveldsturneringene

Klubben har opprettholdt tirsdag som fast spillekveld. I ”sesongen” har kantina på Nesodden VGS vært fast tilholdssted de siste årene. Antall deltakende spillere har økt jevnt og trutt i takt med medlemsøkningen. Mange av de nye spillerne kommer fra Nybegynnerkursene. Samtidig har flere av de erfarne spillerne hevet sitt nivå gjennom utvikling av meldesystemene sine og spill i kretsen. Nivåforskjellene har derfor blitt store både når det gjelder meldinger, spilleføring og kunnskap om bridgens regelverk. Dette har stilt store krav til opplegg og gjennomføring av spillekveldene.

Klubbkveld
Fra en klubbkveld

Klubben tok tidlig i bruk resultatregistrering vi PC og Bridgemate ble etterhvert kjøpt inn for å forenkle innhenting av resultater.

Sommerbridge

Etter hvert har også ”Sommerbridgen” på Eklund – i regi av Arne og Arild Grøstad – blitt en integrert del av klubbens aktiviteter. Deltakelsen har økt år for år og truer med å sprenge plasskapasiteten. Far og sønn gjør en stor innsats for Bridgemiljøet på Nesodden.

Nesoddmesterskapet

Dette har vært den ”store turneringen” på Nesodden i hele klubbens historie. Mens den i de tidligste tidene var lukket, har den de siste årene vært åpen også for ikke- medlemmer, og deltakelsen har vært stor.

Klubbmesterskapet

Med åpningen av Nesoddmesterskapet var det naturlig å innføre et eget Klubbmesterskap.

Julebridgen

Siste spillekveld før jul er det ”Julebridge” med t(d)rukket makker. Etter 3 runders spill er det pause med spekemat og “noggo attåt”, før man igjen slipper seg løs ved bridgebordet. Julebridgen tiltrekker seg en rekke spillere som sjelden er å se på de ordinære spillekveldene, bl.a. ”Båtbridgerne”, og er således en viktig del av helhetsbildet rundt bridgen på halvøya.