Signalsystem                                                     
(av Atle Hjort-Larsen)

 

Motspill er også et samspill. Det starter imidlertid med et stort handicap.

Motspillerne ser ikke de to hender som hører sammen. Det er derfor nødvendig å danne seg et bilde hva makker kan ha - dels på bakgrunn av meldingene, dels på grunnlag av kortføringen til spillefører og dels på grunnlag av makkers motspill.

 

For å kunne gjennomføre planmessige og presise motspill må det også informasjon til.

For å få fullt utbytte av de muligheter for informasjon som hvert enkelt signal gir, bør man koordinere signalene til et signalsystem. Et fullstendig signalsystem bør omfatte:

 

- Fordelingssignaler

- Styrke og svakhetssignaler

- Sekvensteknikk

 

 

Norske fordelingskast

 

En farge består av 13 kort.

Disse fordeles på de fire hender dels med partall (0,2,4,6,8), dels med oddetall ( 1,3,5,7).

Hver motspiller kjenner fordelingen på to hender - sin egen og blindemannens hånd.

Hvis en motspiller får vite hva slags fordelingstype makker har i fargen,

kan han slutte seg til hvilken fordelingstype spilleren har i fargen.

 

Eksempel:

       Nord

       xxxx

Vest

xxx

 

Syd har kontrakten. Vest og nord har til sammen 7 kort i fargen. Det er da 6 kort igjen fordelt hos øst og syd.

Hvis vest får vite at øst har like antall kort i fargen, vet han samtidig at syd også må ha like antall.

 

Fordelingstypen i en farge viser man ved hjelp av småkortene. Spilles småkortene i rekkefølgen høy – lav
(5 – 2) betyr det den ene typen. Spilles småkortene i rekkefølgen lav – høy (2 – 5) betyr det den andre fordelingstypen.

I det følgende benyttes såkalte norske fordelingskast. (Det motsatte benevnes svenske og kan være vel så bra.)

 

Markeringsregler ved norske fordelingskast:

Høy – lav (5 – 2 ) viser fordelingstypen 2 – 4 –6 – 8

Lav – høy (2 – 5 ) viser fordelingstypen 1 – 3 –5 – 7

 

Fordelingstypen 2 – 4 – 6

Fargelengde vises ved utspill, påkast eller avkast i denne rekkefølge:

2 kortsfarge: høy – lav

4 kortsfarge: nest lavest – laveste

6 kortsfarge: tredje lavest – laveste

 

Fordeligstypen 1 – 3 – 5

Vises som følger:

3 kortsfarge: laveste – nest laveste

5 kortsfarge: laveste – nest laveste

7 kortsfarge: laveste – tredje laveste

 

Den første markering indikerer fordelingstypen. Den andre markeringen bekrefter fordelingstypen

samtidig som den indikerer den nøyaktige fargelengde.

 

       73

D1042        Ekn65

       K87

 

Syd spiller grand. Vest spiller ut fireren og innleder lengdemarkering med høy – lav. Øst stikker med esset, som ikke gir han anledning til å markere fargelengden. Det får han anledning til når han returnerer fargen.

Det gjør han ved å spille femeren (lav – høy) for å vise at han har tre kort igjen. Hvis syd legger liten får vest stikket for 10. Vest kjenner nå fargens nøyaktige fordeling, og han vet at syd har kongen (dette følger av at øst brukte esset på utspillet).

Vest fullfører nå lengdemarkeringen ved å spille toeren i tredje runde. Spiller han damen kan det oppstå tvil hos øst om hvorvidt vest har spilt ut fra D104 eller D1042.